I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene. Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer. Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.
