promus

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene. Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer. Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Tukthuslovene

Norsk (bokmål)

Dette er en bok i "hva er"- serien hvor noen av Norges fagformidlere gir svar på krevende spørsmål. Boken drøfter hvordan retten får sin autoritet, forholdet mellom juss og politikk, og juristenes særlige ansvar som hevet over retten. Hans Petter Graver er professor og dekan ved Det juridiske fakultet i Oslo. Dette er 2. utgave av boken som opprinnelig kom ut 2011.

Hva er rett

Da koronapandemien traff Norge vinteren 2020 ble den norske rettsstaten satt på prøve. Professor Hans Petter Graver har i lang tid studert hvilken rolle domstolene spilte under autoritære regimer i Europa i det 20. århundre. Med bakgrunn i denne forskningen og teorien om unntakstilstand ser Graver på samspillet mellom regjerningen, Stortinget og domstolene under utfordringene med håndteringen av trygdeskandalen i NAV og covid-19-pandemien. Boken analyserer tiltakene og unntaksfullmaktene som ble gitt regjeringen gjennom korona- og smittevernloven. Omtalen er utarbeidet av BS.

Pandemi og unntakstilstand

I denne boken omtaler professor Hans Petter Graver de dommerne som står opp for rettsikkerhet under press, som juridiske helter. I de tilfellene hvor loven har tatt feil, krever det ekstra mye av dommerne å hevde sin overbevisning. I «Jussens helter» belyser Hans Petter Graver historien til 12 jurister som ikke har bøyd av for systemets krav, men har valgt å følge egen samvittighet, og å stå opp mot makt og autoritet. Med bakgrunn i fellestrekk ved disse historiene, diskutere boken overordnede og felles etiske problemstillinger forbundet med juridisk motstand og beskyttelse av rettsstaten. Omtalen er utarbeidet av BS

Jussens helter

Boken gir en grundig innføring i den alminnelige forvaltningsrett. Hovedvekten er lagt på å få frem de allmenne prinsipper som ligger til grunn for enkeltreglene. Det er særlig lagt vekt på å redegjøre for problemer som har aktualitet for dagens forvaltning, så som utviklingen i domstolsprøvingen på bakgrunn av EØS-avtalen og menneskerettighetene, kravet til forholdsmessighet, og på bruken av avtaler og vilkår. Denne tredje utgaven er utvidet på en del punkter, særlig når det gjelder saksbehandlingen. Boken er skrevet med sikte på å dekke juridiske studenters behov i offentlig rett grunnfag og i profesjonsstudiet.

Alminnelig forvaltningsrett

23. desember, 1940: samtlige høyesterettsdommere fratrer sin stilling i protest mot Reichskommisaren og NS-justisminster Riisnæs. 4. januar var retten satt på nytt, med nye dommere utnevnt av Riisnæs. Denne nye Høyesterett ble lenge ansett som en illegitim, politisk instans - en kommisær for okkupasjonsmaktens interesser i aktuelle, juridiske spørsmål. Denne boken undersøker hvordan Høyesterett opererte i krigsårene, og stiller spørsmål ved ettermælet til denne perioden i Høyesteretts historie. Hans Petter Graver har gjennomgått sakstall, rettsdokumenter og avgjørelser fra perioden. På bakgrunn av dette mener han at okkupasjonstidens Høyesterett bærer større preg av kontinuitet enn unntakstilstand: befolkningen fortsatte å føre sakene sine for Høyesterett, Riisnæs var ikke ute etter servile støttespillere da han rekrutterte dommere, og dommernes fokus lå på jussen fremfor politikken selv om nesten alle var NS-medlemmer, hevder Graver. Omtalen er utarbeidet av BS.

Okkupasjonstidens Høyesterett

Retten og jurister regnes ofte som bevarende faktorer i samfunnsutviklingen. De verner om det bestående. Samtidig brukes lovgivning og håndhevelse av lovene som verktøy for omforming av samfunnet. Dette skjedde også i Norge under andre verdenskrig. I «Dommernes krig» analyserer Graver nazifiseringen av rettsvesenet og Nasjonal Samlings rettssyn. Han undersøker blant annet spørsmål som: hvordan foregikk det politiske presset mot domstolene? Klarte de norske domstolene og dommerne å bevare sin uavhengighet? Forfatteren belyser denne delen av vår historie gjennom flere konkrete eksempler. Boken omhandler også rettsoppgjøret etter krigen med fokus på dommerne, både norske og tyske. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dommernes krig

De siste årene har vært preget av at demokratiet er under press i en rekke land. Det Norske Videnskaps-Akademi har invitert forskere og eksperter til å belyse demokratiets utfordringer. Hvilke trusler står demokratiet ovenfor i dag? Hva er politikernes rolle? Hvordan påvirkes demokratiet av populisme, økonomisk ulikhet og digitalisering? Hvordan kan en få gjennomslag for upopulære klimatiltak i et demokrati? Hvordan kan man samarbeide om forskning med udemokratiske land? Hva er tilstanden for det norske demokratiet, og hva er situasjonen i EU og i USA? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i denne boken, som samler innlegg fra foredragsserien Demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser.

Hvor går demokratiet?

Pandemien som traff Norge vinteren 2020 førte til at man innførte noen av de mest omfattende tiltakene gjort i fredstid. Grenser og skoler ble stengt. Større folkeansamlinger ble forbudt, og skjerpede hygienetiltak innført. Hva gjorde disse påleggene med det norske samfunnet, og hvilken lærdom kan man trekke av tiltakene? I denne boken får leseren presentert 11 foredrag om pandemien lansert av Det Norske Vitenskaps-Akademi i en forelesningsrekke på forsommeren 2020. Her ser man på Covid-19-utbruddet i en samfunnsmessig, historisk og kulturell kontekst. For at man som samfunn skal kunne hente seg inn igjen, og være i stand til å bekjempe Covid-19, trengs vitenskapen og forskingsbasert kunnskap. Boken inneholder også foredrag som tar for seg antibiotika resistente bakterier, en like stor global utfordring. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hans Petter Graver

Som forfatter

Som redaktør

Emner knyttet til Hans Petter Graver

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Hans Petter Graver

Som forfatter

Tukthuslovene : sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten

Hva er rett

Pandemi og unntakstilstand : hva covid-19 sier om den norske rettstaten

Jussens helter

Alminnelig forvaltningsrett

Okkupasjonstidens Høyesterett

Dommernes krig : den tyske okkupasjonen 1940-1945 og den norske rettsstaten

Som redaktør

Hvor går demokratiet?

Tillit i koronaens tid

Emner knyttet til Hans Petter Graver

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet