Forbildet til Decamerone er Giovanni Boccaccios berømte bokverk, der dikteren har samlet hundre folkelige fortellinger fylt av erotikk og sensualisme. Av disse har Pasolini valgt ut et antall historier, der lidderlige nonner og myrdede elskere former et bilde av mennesket i sin mest menneskelige form. Pasolini har selv en rolle i filmen som den store maleren Allievo di Giotto. Denne kunstneren var den første som anvendte perspektivmaleri med dybdevirkning, på samme måte som det todimensionale filmmediets dybdeteknikk fungerer. Pasolini gestalter med andre ord et historisk kunstnerlig bindeledd, samtidig som hans rollefigur binder sammen filmens ulike skrøner. Filmen er den første av Pasolinis tre livsbejaende filmer under samlebetegnelsen "En livets trilogi".
