I denne kommentaren vier Egil A. Wyller seg til Ibsens hovedverk, dobbeltdramaet "Keiser og Galilæer I-II". Ibsens verk bygger seg presist inn i det senantikke tidehverv og den østlig- bysantinske verden. Handlingen er lagt til det 4. århundre e. Kr., tiden for Kirkens konsolidering som historieskapende organisasjon (kirkemøte i Nikea), og omhandler det dristige frafall fra kirke og kristentro som keiser Julian kortvarig gjennomførte. Ibsen har her sett en parallell til de åndsbrytninger som omgav ham i det 19. århundre, og det gir det historiske verk en egen eksistensiell nerve. Wyllers kommentarer gir historiske realopplysninger fra både antikken og Ibsens egen tid. Kommentaren, som løper langs teksten, scene for scene, og belyser den både estetisk og faktuelt, kan med fordel leses før man gir seg i kast med selve verket. "Keiser og Galilæer" har vært et neglisjert verk, men åpner etter Wyllers vurdering for en tolkning av hele Ibsens forfatterskap i metafysisk og religiøs retning. Med litteraturliste.