promus

Norsk (bokmål)

Denne boken representerer en trosbekjennelse fra filosofen Egil A. Wyller side: I personen Jesus fra Nasaret finnes målet både for menneskehetens historiske vei og for vår personlige vandring på den. Forfatteren belyser først tematikken Tro og Tanke, som har utgjort et gjennomgangsmotiv for hele serien ("Henologisk skriftserie"). De to momentene forenes i begrepet "Den troende tanke". I lys av dette utredes det dogmatiske grunnbegrep: Treenigheten. Dernest behandler forfatteren den samme tematikk på en mer personlig måte i form av åndelige betraktninger, oppbyggelige taler og personlige vitnesbyrd. Det hele avrundes med en serie prekener holdt ved gitte anledninger. Har navne- og saksregister for hele verket.

Navnet Jesus

Hva har kunsten, nærmere bestemt diktekunsten, å si oss og gi oss i dag? I denne boken lar Egil A. Wyller oss møte de "orfiske" dikterne i norsk litteratur. Han tar oss først fra Wergeland og Ibsen til Olaf Bull, og belyser deretter mer moderne skikkelser som Jens Bjørneboe, Emil Boyson og Magnus S. Øglænd. Sentrale dikt " som "Følg Kaldet!" og "Metope" " gjengis i boken, slik at leseren kan danne seg sin egen oppfatning. Som eksempel på en orfisk mester i billedkunsten analyseres renessansemaleren Rafael, og fra filmkunsten omtales bl.a. Andrej Tarkovskij. Et eget avsnitt i boken er viet oversettelsens kunst. Har henvisninger.

Diktningens tale

Denne bokens tittel henspiller på det fond av moralske verdier som gode krefter innen vår kulturkrets har bygget opp gjennom tidene. Sentralt står samvirket mellom kristentroens representanter fra "Jerusalem" og tankens og kulturens representanter fra "Athen", altså den kristne humanisme. Boken legger særlig vekt på å kartlegge det klassisk-greske dannelsesbegrep, i betydningen forming og pregning av personligheten (gresk: paideia). På denne bakgrunnen gis et glimt inn i den felleseuropeiske universitetskultur, også slik den utfolder seg i forfatterens eget miljø ved Universitetet i Oslo. Videre tar Wyller opp konkrete moralske spørsmål knyttet til temaer som kjærlighet, det onde, ekteskap og fostervern. Her tar han klare standpunkter. Særlig vekt legger han på utredningen av begrepet "person" og på markeringen av det sosial-etiske grunnbegrepet "søskenkjærlighet". Har henvisninger.

Etiske kraftkilder

Har historien en mening? Dette er hovedspørsmålet i denne boken. Ved inngangen til det nye årtusen synes et tidehverv av dramatisk karakter å avtegne seg. Innebærer det en endetid og/eller en vendetid? Forfatteren søker å belyse spørsmålet ut fra begrepene tid/evighet, og forholdet dem i mellom. Her behandles åndsretninger som eksistensfilosofi, nymarxisme, postmodernisme, økofilosofi og nyreligiøsitet. Forfatteren tar utgangspunkt i en filosofisk krise-diagnose av dagen "i dag". På denne bakgrunn trekkes det opp noen større linjer innen vår kristen-humanistiske kulturs "i går" " for derved å gi et bidrag til utformingen av "i morgen?.

Tidehvervstanker

Den tenker som kom til å sette det sterkeste preg på kontinentalt åndsliv etter første verdenskrig, ble Martin Heidegger. I sitt hovedverk fra 1927, "Sein und Seit" (Væren og Tid) søker han å distansere seg fra all moderne pragmatisme, positivisme og fremskrittstro. Hans tenknings hele intensitet var viet det ene fenomen: å være, både hva det vil si å være til, dvs. å eksistere, og hva væren betegner i sin alminnelighet. I bokens første del fremstiller Egil A. Wyller på en engasjert måte grunntrekk i Heideggers ontologi eller værenslære. I bokens første del sammenfattes trekk ved forfatterens egen henologi eller enhet/annenhetslære - i konfrontasjon med, men uten polemikk mot Heidegger. Konfrontasjonen avspeiler den "tidløse dialog" mellom aristotelisk og en platonsk livsinnstilling og tenkemåte, den første knyttet nettopp til fenomenet væren, den annen til fenomenet enhet. Med bibliografi.

Enhet og væren

I denne kommentaren vier Egil A. Wyller seg til Ibsens hovedverk, dobbeltdramaet "Keiser og Galilæer I-II". Ibsens verk bygger seg presist inn i det senantikke tidehverv og den østlig- bysantinske verden. Handlingen er lagt til det 4. århundre e. Kr., tiden for Kirkens konsolidering som historieskapende organisasjon (kirkemøte i Nikea), og omhandler det dristige frafall fra kirke og kristentro som keiser Julian kortvarig gjennomførte. Ibsen har her sett en parallell til de åndsbrytninger som omgav ham i det 19. århundre, og det gir det historiske verk en egen eksistensiell nerve. Wyllers kommentarer gir historiske realopplysninger fra både antikken og Ibsens egen tid. Kommentaren, som løper langs teksten, scene for scene, og belyser den både estetisk og faktuelt, kan med fordel leses før man gir seg i kast med selve verket. "Keiser og Galilæer" har vært et neglisjert verk, men åpner etter Wyllers vurdering for en tolkning av hele Ibsens forfatterskap i metafysisk og religiøs retning. Med litteraturliste.

Ibsens "Keiser og Galilæer"

Undertit. på omslag: moderne europeisk åndsliv. Modernitetens bærende idé er frihet. Parallelt med denne frihetsstreben finnes den "moderne fromhet". Egil A. Wyller belyser dette mangfoldet og fokuserer på sentrale aspekter hos tenkere og kunstnere som Ficino fra Italia, El Greco fra Kreta, Shakespeare fra England, Dürer, Luther, Bach og Kant fra Tyskland og Kierkegaard fra Danmark. Gjennom det hele går en rød tråd: henologiens konsentrasjon om det éne nødvendige. Med henvisninger.

Mellom Dürer og Kierkegaard

Grunnvisjonen og det skjønne

Undertit.: grunnvisjonen og det skjønne. Det første bind av to om Platons filosofiske verden. Den består av studier som er blitt til gjennom forfatterens liv i møte med Platons tekster og lære. Har litteraturhenvisninger. 187 s., ib., 1995. (Henologisk skriftserie ; 4)

Platon

grunnvisjonen og det skjønne

Det gode og det ene

Undertit.: det gode og det ene. Dette er det andre av to bind om Platons filosofiske verden. Her fortsetter Platonkjenneren Wyller fremstillingen av den platonske triade: Det Skjønne, det Gode og det Ene. Hoveddialogene for Platons politiske og etiske refleksjoner er "Staten og lovene". Hoveddialogene for den "sene" Platons metafysiske-religiøse enhetstenkning er "Parmenides og Timaios". Av den sistnevnte vies Parmenides størst oppmerksomhet. Verket belyses både rent tekstuelt og ut fra den metafysisk-religiøse sammenhengen det står i. Litteraturhenvisninger.  191 s., ib., 1995. (Henologisk skriftserie; 5)

Egil Anders Wyller

Som forfatter

Som oversetter

Som redaktør

Emner knyttet til Egil Anders Wyller

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Egil Anders Wyller

Som forfatter

Navnet Jesus : det ene

Diktningens tale : det skjønne

Etiske kraftkilder : det gode

Tidehvervstanker : vår åndshistoriske situasjon

Enhet og væren : Heidegger versus henologi

Ibsens "Keiser og Galilæer" : en løpende kommentar

Mellom Dürer og Kierkegaard

Platon. 1. grunnvisjonen og det skjønne

Platon. 2. det gode og det ene

Som oversetter

Faidros (Elskoven og sjelen)

Som redaktør

Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene : En bok fra "lørdagsseminaret" ved Universitetet i Oslo, våren 1973

Emner knyttet til Egil Anders Wyller

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet