Astri Welhaven Heibergs kunstnerskap har i liten grad blitt nevnt i norsk kunsthistorie. Hun slektet på kunstnere på både fars- og morssiden, og gikk i malerlære hos tanten Harriet Backer. Det var her hun etter sigende opparbeidet mye erfaring i aktmaling. Og det er kvinneakt i Tjømes sommerfrodige skjærgård som er utgangspunkt for kunsthistoriker Signe Endresens gjennomgang av Astri Welhaven Heibergs plass blant samtidens kunstmalere. I de første tiårene etter 1900 var mennene fremdeles fremst blant kunstprodusenter og -konsumenter, og det var med andre ord det mannlige blikket på kvinnekroppen som var førende for motivvalg og komposisjon. Boken utforsker Welhaven Heibergs pionerarbeid i skildringen av kvinnelig nakenhet. Omtalen er utarbeidet av BS.
