promus

Norsk (bokmål)

Ettergivenheten i 1940 i lys av norsk politisk kultur. Ettergivenheten og samarbeidsviljen i Norge våren og sommeren 1940 har fått et dårlig renommé. Men den fortjener en nærmere granskning, et nytt blikk. I denne fremstillingen betraktes ettergivenheten i 1940 i lys av en hovedlinje i norsk politisk kultur. Fremstillingen fokuserer ikke på Tysklands offisielle kollaborasjonsparti NS, men på andre aktører som i ettertid har blitt vurdert som altfor ettergivende overfor tyskerne i perioden 9. april til 25. september 1940. Hovedlinjen i norsk politisk kultur fra 1814 av kan kort uttrykkes som fredelige, pragmatiske opplysningsideer. Noen (men ikke alle) sentrale kjennetegn ved den er en vilje til å løse konflikter gjennom forhandlinger og kompromisser ved å unnlate å sette ting på spissen. Det sentrale poenget i boken er dette: Når så mange var så villige til å gå så langt i å imøtekomme de tyske okkupantene i 1940, er en viktig del av forklaringen at de var avgjørende preget av hovedlinjen i norsk politisk kultur. Dette overordnede perspektivet på ettergivenheten i 1940 er nytt og originalt. Meningen er ikke å forsvare folk som var villige til å avsette konge og regjering, men å forstå deres handlinger og tenkemåte bedre. Det er et poeng å se aktørenes perspektiver - deres erfaringshorisont og deres forestillinger om faktiske handlingsalternativer i 1940 - målt mot vår historiske fasit.

Svik 1940?

Mellom 1918-2018 har antidemokratiske bevegelser kommet og gått i Norge. Forfatterne beskriver bevegelsene som marginale i tid eller omfang, ute av stand til å vinne vedvarende fotfeste. Gjennom sju kapitler drøftes og sammenlignes revolusjonære kommunistbevegelser, høyreautoritære bevegelser som Samfundsvernet og Samfundshjelpen, og Nasjonal Samling fra mellomkrigstid til krigsoppgjør. Videre drøftes høyre- og venstreekstreme bevegelser i etterkrigstiden, terroristen Breiviks revolusjonære kontrajihadisme, og Islamisme i Norge. Boken har noteapparat og kilderegister. Øystein Sørensen er professor i historie ved UiO. Nik. Brandal er førstelektor ved Bjørknes Høyskole. Begge har tidligere skrevet og bidratt til bøker om revolusjonære og fascistiske høyre- og venstresidebevegelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det norske demokratiet og dets fiender

Hitler, Mussolini, Khomeini, bin Laden er alle totalitære tenkere. Vi forbinder disse tenkerne med overvåkning, ensretting, terror og folkemord. Men totalitære ideer er mer: det er også forestillinger om et brudd med det bestående, drømmer om å skape en bedre verden og visjoner om et bedre samfunn. Boka ser på likheter og forskjeller mellom kommunisme, fascisme, nazisme og islamisme. Omtalen er utarbeidet av BS.

Drømmen om det fullkomne samfunn

I "Helt konge" tar Øystein Sørensen for seg de nordiske kongehusene helt tilbake til 1750. Mediene er kontinuerlig på utkikk etter kongelige skandalehistorier i dag, men historiene i denne boken beskriver kongelig atferd som nok vil gi begrepet "utagerende festing" nytt innhold. Boken har blant annet historier om fyll, rasering av bordeller, nattlige slagsmål, regulær galskap, åndemaningsseanser, konemishandling, pisking av horer og mer fyll. Øystein Sørensen er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Har en liten litteraturliste.

Helt konge

I sin nye bok presenterer historikeren Øystein Sørensen leserene for Bjørnson som samfunnsdebatant, som politisk tenker og politisk aktivist, medhovedvekt på hans forhold til de nasjonalistiske strømninger i tiden. Basertpå en mengde lite kjente artikler i aviser og tidsskrifter og inngående kunnskap om den epoken Bjørnson levde i, har Sørensen foretatt en analyse avBjørnsons politiske holdninger, enten det gjelder norskdomsrørsla, det internasjonale samfunn eller elitens betydning for utviklingen av demokratiet. ib. Forhåndsomtale.

Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen

1880-årene

Blant politiske ekstremister er det mange som tyr til vold, men ikke alle gjøre det. I denne boken undersøker forfatterne sammenhengen mellom voldsbruk og politisk ekstremisme. De stiller spørsmål om hvordan ideologier, bevegelser og stater legitimere politisk voldsbruk, og om det er iboende drivkrefter for bruk av vold i alle ideologier, regimer og bevegelser. Forfatteren ser også på hvordan man kan avverge overgangen fra ikke-voldelig ekstremisme til ekstremistisk voldsbruk. Omtalen er utarbeidet av BD.

Politisk vold

Denne boken tar opp ulike temaer rundt antisemittisme og norske jøders skjebne under andre verdenskrig. Blant emnene som tas opp er en ukjent NS-lov om jøder som var omstridt innad i Quisling-regimet og aldri ble satt ut i livet, hva London-regjeringen og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne, og hvordan omtalen av jøder og antisemittisme i den norske offentligheten endret seg i kjølvannet av at grusomhetene under holocaust ble viden kjent. Hvordan forholdt motstandsbevegelsen og eksilregjeringen seg til nazi-Tysklands forsøk på å utslette jødene? Boken undersøker også antisemittisme som ideologi og praksis med fokus på det okkuperte Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historie og moral

Dansk

Denne boken drøfter spørsmål som: hva er islamisme? Hva er likhetene og forskjellene mellom ulike bevegelser som blir kalt islamistiske? Hva ønsker islamistene å oppnå? Hvilken trussel representerer de? Hvordan skal de vestlige demokratiene forholde seg til islamisme? Disse spørsmålene er høyst aktuelle, 15 år etter terrorangrepet 11.september, etter flere år med borgerkrig i Syria og fremveksten av IS. Bidragsyterne nærmer seg disse problemstillingene fra ulike vinkler og ulike forståelser, og formålet er ikke å komme frem til en felles forståelse, men heller rydde grunn for en kunnskapsbasert debatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Islamisme

Demokratisk beredskap omhandler intellektuelle som på forskjellige måter har motarbeidet og bekjempet det totalitære - i form av ideer, bevegelser og regimer. Her fortelles historier om mennesker som har levd under totalitære regimer og bekjempet dem, men også om dem som har levd i frie demokratiske samfunn og arbeidet mot slike krefter. Artiklene i boka tar for seg enkelte teoretikere som har arbeidet med det totalitære, som Raymon Aron, men også personer som først og fremst har drevet politisk antitotalitær virksomhet, som C.J. Hambro. Boka er en oppfølger til Intellektuelle og det totalitære (2014).

Demokratisk beredskap

Norsk (nynorsk)

Dette er den fjerde boken i serien om totalitarisme og politisk ekstremisme med utgangspunkt i Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati. Boken ser på venstresidens holdninger til ekstremisme både generelt og spesielt i den tredje verden og tar også opp venstreeuropeisk terrorisme på 1960-1970 tallet samt maoismen og nye venstre.  Bevegelser som AKP (ml) og Tjen Folket settes i sammenheng med lignende bevegelser og tankestrømninger i Norge og andre land. Boken inneholder tretten bidrag.

Venstreekstremisme

Denne boken tar sikte på å vise både mangfoldet og enheten i høyreekstremismen i dagens Europa. Boken er også opptatt av å se nærmere på høyreekstremismens historiske røtter og drøfter om og på hvilken måte den er en trussel mot det politiske demokratiet. To av artiklene analyserer ideologien til bloggeren ”Fjordman” og Anders Behring Breivik, og setter tekstene deres inn i en bredere sammenheng.

Høyreekstremisme

Denne boka er en introduksjon til temaet totalitarisme og gir en fremstilling av hovedsynspunkter i nyere forskning om totalitære bevegelser, ideologier og regimer. Ved siden av oversiktsartikler som gir en innføring i dette emnet, er den aktuelle forskningen representert ved tekster fra sentrale norske og utenlandske forskere på området.

Ideologi og terror

Svensk

Norske og svenske historikere tar opp ulike aspekter ved det mangslungne og ofte problematiske naboforholdet mellom Norge og Sverige gjennom 200 år: Hvor mange svensker innvandret til Norge på 1800- og 1900-tallet, og hva ble det av dem? Hvor mange nordmenn utvandret til Sverige? Hvordan har politikken overfor samene vært i de to landene, og hvorfor var samepolitikken et av de store stridstemaene i 1905? Hvilken rolle spilte 1905 for idrettsforbindelsene mellom Norge og Sverige? Hvordan var forholdet mellom det norske og det svenske kongehuset i årene etter 1905? Og hvordan var forholdet mellom de to nabolandene under annen verdenskrig?

Øystein Sørensen

Som forfatter

Som redaktør

Emner knyttet til Øystein Sørensen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Øystein Sørensen

Som forfatter

Svik 1940? : ettergivenheten i 1940 i lys av politisk kultur

Det norske demokratiet og dets fiender : 1918-2018

Drømmen om det fullkomne samfunn : fire totalitære ideologier - én totalitær mentalitet?

Helt konge : utagerende umoral i de nordiske kongehus

Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen

1880-årene : ti år som rystet Norge

Som redaktør

Politisk vold : former og årsaker

Historie og moral : nazismen, jødene og hjemmefronten

Islamisme : ideologi og trussel

Demokratisk beredskap : intellektuell motstand mot totalitære fristelser

Venstreekstremisme : ideer og bevegelser

Høyreekstremisme : ideer og bevegelser i Europa

Ideologi og terror : totalitære ideer og regimer

Norsk-svenske relasjoner i 200 år

Norsk idéhistorie. Bind VI. Et lite land i verden

Emner knyttet til Øystein Sørensen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet