promus

Norsk (bokmål)

Mellom 1918-2018 har antidemokratiske bevegelser kommet og gått i Norge. Forfatterne beskriver bevegelsene som marginale i tid eller omfang, ute av stand til å vinne vedvarende fotfeste. Gjennom sju kapitler drøftes og sammenlignes revolusjonære kommunistbevegelser, høyreautoritære bevegelser som Samfundsvernet og Samfundshjelpen, og Nasjonal Samling fra mellomkrigstid til krigsoppgjør. Videre drøftes høyre- og venstreekstreme bevegelser i etterkrigstiden, terroristen Breiviks revolusjonære kontrajihadisme, og Islamisme i Norge. Boken har noteapparat og kilderegister. Øystein Sørensen er professor i historie ved UiO. Nik. Brandal er førstelektor ved Bjørknes Høyskole. Begge har tidligere skrevet og bidratt til bøker om revolusjonære og fascistiske høyre- og venstresidebevegelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det norske demokratiet og dets fiender

Boken forteller historien om de titusener av norske kvinner og menn som deltok aktivt i første verdenskrig. Vi følger noen utvalgte nordmenn, og gjennom deres fortellinger får man et innblikk i livet i skyttergravene på vestfronten, livet som sykepleier i Frankrike, virkningen av kjemisk krigføring, den feilslåtte landgangen ved Galipoli, blodbadet ved Somme og hvordan krigsveteranene taklet livet etter krigen. Boken er basert på et omfattende kildemateriale både fra norske og internasjonale arkiver, dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarer.

De ukjente krigerne

ML-bevegelsen omfattet mer enn ti tusen nordmenn på 1970- og 80-tallet. I denne boken gis det for første gang en full oversikt over sentralkomiteer og hemmelige utvalg, selvproletarisering, voldelige aksjoner og autoritære disiplineringsmetoder. Men leseren får også servert historier om visjoner, ungdommelige overmot og store bragder. Boka bygger på over 150 intervjuer og kommer i stort format. Jon Rognlien er essayist og kritiker med bakgrunn fra Gateavisa og Nik Brandal er historiker.

Den store ml-boka

Blant politiske ekstremister er det mange som tyr til vold, men ikke alle gjøre det. I denne boken undersøker forfatterne sammenhengen mellom voldsbruk og politisk ekstremisme. De stiller spørsmål om hvordan ideologier, bevegelser og stater legitimere politisk voldsbruk, og om det er iboende drivkrefter for bruk av vold i alle ideologier, regimer og bevegelser. Forfatteren ser også på hvordan man kan avverge overgangen fra ikke-voldelig ekstremisme til ekstremistisk voldsbruk. Omtalen er utarbeidet av BD.

Politisk vold

Hva har vært konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter? De fem gruppene er rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. I denne boka formidles ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid. Boka har tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken gjennom 1900-tallet. Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk. I den tredje delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016

Dansk

Denne boken drøfter spørsmål som: hva er islamisme? Hva er likhetene og forskjellene mellom ulike bevegelser som blir kalt islamistiske? Hva ønsker islamistene å oppnå? Hvilken trussel representerer de? Hvordan skal de vestlige demokratiene forholde seg til islamisme? Disse spørsmålene er høyst aktuelle, 15 år etter terrorangrepet 11.september, etter flere år med borgerkrig i Syria og fremveksten av IS. Bidragsyterne nærmer seg disse problemstillingene fra ulike vinkler og ulike forståelser, og formålet er ikke å komme frem til en felles forståelse, men heller rydde grunn for en kunnskapsbasert debatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Islamisme

Demokratisk beredskap omhandler intellektuelle som på forskjellige måter har motarbeidet og bekjempet det totalitære - i form av ideer, bevegelser og regimer. Her fortelles historier om mennesker som har levd under totalitære regimer og bekjempet dem, men også om dem som har levd i frie demokratiske samfunn og arbeidet mot slike krefter. Artiklene i boka tar for seg enkelte teoretikere som har arbeidet med det totalitære, som Raymon Aron, men også personer som først og fremst har drevet politisk antitotalitær virksomhet, som C.J. Hambro. Boka er en oppfølger til Intellektuelle og det totalitære (2014).

Demokratisk beredskap

Norsk (nynorsk)

Dette er den fjerde boken i serien om totalitarisme og politisk ekstremisme med utgangspunkt i Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati. Boken ser på venstresidens holdninger til ekstremisme både generelt og spesielt i den tredje verden og tar også opp venstreeuropeisk terrorisme på 1960-1970 tallet samt maoismen og nye venstre.  Bevegelser som AKP (ml) og Tjen Folket settes i sammenheng med lignende bevegelser og tankestrømninger i Norge og andre land. Boken inneholder tretten bidrag.

Nikolai Brandal

Som forfatter

Som redaktør

Emner knyttet til Nikolai Brandal

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Nikolai Brandal

Som forfatter

Det norske demokratiet og dets fiender : 1918-2018

De ukjente krigerne : nordmenn i første verdenskrig

Den store ml-boka : norsk maoisme sett nedenfra

Som redaktør

Politisk vold : former og årsaker

Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016

Islamisme : ideologi og trussel

Demokratisk beredskap : intellektuell motstand mot totalitære fristelser

Venstreekstremisme : ideer og bevegelser

Emner knyttet til Nikolai Brandal

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet