promus

Norsk (bokmål)

"Mordet på Henrik Ibsen" er en original roman om en viktig periode i Ibsens liv som ikke har fått så mye oppmerksomhet. I 1851 kommer den unge Henrik Ibsen til det Det norske Theater i Bergen. Her forteller han en forvirret teaterledelse at Ole Bull har ansatt ham som dramatisk forfatter ved teateret. Den skolerte og erfarne instruktøren Herman Laading må plutselig, mot sin vilje, samarbeide med en uerfaren og forknytt ung dramatiker. Det er duket for drama mellom to kunstnere som har svært ulike kunstsyn. Romanen er en fortelling om kunstneriske fiaskoer, dobbeltgjengere og dramatiske dueller i en tid som skal vise seg å bli slutten på romantikken i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mordet på Henrik Ibsen

roman

Når 1800-tallet gikk mot slutten var Henrik Ibsen en feiret dramatiker på høyden av sin karriere. I en periode mellom 1889 og 1899 kom fire kvinner inn i livet hans. Med intens forelskelse og engasjement gikk han inn i et forhold som så ble avløst av et nytt. Hvem var disse kvinnene som Ibsen kalte sine prinsesser? Ibsen-forsker Astrid Sæther tegner i denne boken opp portrettene av fire kvinner fra fire storbyer i et Europa i endring, som hver på sitt hvis falt for den norske dikteren. Gjennom brevveksling og dagboknotater kommer deres tanker og følelser frem. Det handler om makt og begjær, men det beskrives også hvordan Ibsen, i kunsten tjeneste, kunne være hensynsløs i sin søken etter nye erfaringer med kvinner. Astrid Sæther tar de fire sitt perspektiv i fremstillingen av deres historier, og går i rette med måten kvinner har blitt plassert i tidligere Ibsen-biografier. Omtalen er utarbeidet av BS.

I skyggen av Ibsen

Henrik Ibsen. Poet, dramatiker, teatersjef, samfunnsrefser, og nesten uovervinnelig i nærkamp. I et Norge-Sverige som stadig angripes av troll, zombier, roboter og troll-zombie-roboter, er Ibsen og hans kolleger i De fire store de eneste som hindrer den søkkrike og høyteknologiske hovedstaden Kristiania i å drukne i monstre. Det er også en trussel mot nasjonens sikkerhet når Ibsens parterte lik oppdages dandert utover brosteinene i Akersgata. Hulda Garborg må avbryte jobben hun gjør som trolljeger for å finne morderen, og samtidig unngå at dødsfallet blir offentlig kjent. Men Hulda vet at Ibsen var en irriterende type. Det finnes knapt den kulturperson i Kristiania som mangler motiv.  Dette er en illustrert roman hvor det er et tett samspill mellom tekst og bilde. Tegneserieroman for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvem drepte Ibsen?

en bok om de fire store

Dette er det andre bindet i et tobindsverk som setter personen Ibsen i sentrum. Vi følger Ibsens liv fra han forlater Roma i 1868 til hans død i Kristiania i 1906. Ibsen og hans verk plasseres i samtidens sosiale, politiske og kulturelle kontekst og forfatteren har gjennomgått kjente og ukjente kilder, gammel så vel som ny litteratur. Ibsens år i Tyskland blir for første gang nøye gransket og vi får en nyskapende analyse av Ibsens "aristokratiske individualisme" – hans syn på individ, samfunn, diktning og sin egen dikterrolle. I tillegg gjennomgås de store linjene i forfatterskapet og mottagelsene dramaene fikk.

Henrik Ibsen

Masken

Forkortet og revidert utgave av Ivo de Figueiredos tobindsverk om Henrik Ibsen (utgitt 2006-7). Særegent for denne Ibsen-biografien er de Figueiredos metode, der han kombinerer litterær historiefortelling med historisk grundighet og nøyaktighet. Henrik Ibsens liv og virke kontekstualiseres innenfor rammene det norske og europeiske samfunnet som han var del av, og som han i sin tur satte dype spor i med sin dramatikk. Omtalen er utarbeidet av BS.

mennesket og masken

Denne boka forteller om Henrik Ibsens forhold til sin familie og til fødebyen Skien, med vekt på barndom og oppvekst. Det har lenge vært en gjengs oppfatning at dikteren hadde en vanskelig barndom. Hans far slet angivelig med alkoholmisbruk og var kimen til store konflikter i familien. Det sies også at han drakk bort store deler av familieformuen. Forfatter Jørgen Haave har imidlertid en annen forklaring på Henrik Ibsens anstrengte forhold til familien sin. Deres sosiale fall skyldtes ikke fyll og sløseri, men kan forklares med fremveksten av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905. Videre formidler Haave historier fra mennesker som kjente Henrik Ibsen i barndommen. Disse historiene står i strid med forestillingen om det stakkarslige barnet, og forteller i stedet om en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Familien Ibsen

I dekadanse-debatten i 1890-1896 sto Ibsens kvinneskikkelser sentralt. Men forfatteren viser at dekadanse ikke bare var et fenomen i skjønnlitteraturen, men var nært knyttet til det «abnorme» slik begrepet ble brukt i psykiatri, hus, politisk og moralsk. Begrepet var også knyttet til utviklingslærens begreper om degenerasjon. Kort sagt ville for mye utdannelse føre til degenerasjon hos kvinner, uegnede mødre og vanskapte barn. Slik impliserte dekadanse både anti-feminisme og rasisme. Omtalen er utarbeidet av BS.

"Abnorme" kvinner

Henrik Ibsen og dekadansen

Abnorme kvinner

Henrik Ibsen var en motsetningsfylt mann. Han var reservert det ene øyeblikket og kravstor det neste. Han var usikker, sky og underdanig, men også sjenerøs, skarpsindig og briljant. Som dikter var han nyskapende og genial, søkende og billedrik. Henrik Ibsen skapte noe nytt i tiden med sin diktning. Han skapte det borgerlige drama. Litteraturen hadde så langt skildret lidenskapene hos konger og prinser i store romantiske vendinger, mens Ibsen skapte scenedrama med de samme brytningene hos vanlige mennesker i hjemmekjente omgivelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ibsen

"... den mærkelige Mand"

Denne boka handler om Henrik Ibsens innflytelse på kulturlivet i arabiske land i forrige århundre, og viser den uforutsette bølgen av både litterær kritikk og generell respons som verkene hans skapte, både hos eliten og i folkelige kretser. Avhengig av kritikerens eget trossystem, verdensbilde eller dogmer ble Ibsens synspunkt og ideer oppfattet enten negativt eller positivt. Boka belyser disse motsetningene på bakgrunn av førstehånds oversettelser til engelsk av de originale arabiske tekstene. Introduksjonen av Ibsens skuespill på den arabiske scenen i 1950- og 1960-årene blir særlig belyst. Det gjøres rede for ulike oversettere, bearbeidelser og adaptasjoner av Ibsens verk, kombinert med bruken av Edvard Griegs Peer Gynt som bakgrunnsmusikk i en rekke arabiske filmer. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ibsen i Arabia

Henrik Ibsens innflytelse på arabisk kultur i den tjuende århundre

Ibsens status som verdensforfatter gjør ham til et norsk folkeeie. Men ingen har hittil undersøkt hva dette kan fortelle oss om hvordan dramatikeren blir oppfattet utenfor klasserommet og teatersalen, blant «folk flest». Gjennom analyser av radio-, film- og tv-oppsetninger, tegneserier og turistattraksjoner kartlegger Ellen Rees hva Ibsen har betydd i Norge de siste femti årene og hvordan nye forståelser av Ibsen og verkene hans blir formidlet og utviklet.

Den populærkulturelle Ibsen

en studie i nyere norsk resepsjon

Peer Gynt, en mann med dårlig moralsk retningssans, en stormannsgal sviker, løgner og slavehandler - hva er det ved ham som aldri slutter å fascinere oss nordmenn? Peer Gynt er på verdensbasis Henrik Ibsens mest spilte stykke. Men hvem er han egentlig, og hva driver ham? I denne tegneserieromanen inviteres leseren inn i denne komplekse skikkelsens indre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Peer Gynt

Ibsens klassiske stykke om nygifte Hedda Tesman, den avdøde general Gablers datter. Hun har nylig kommet hjem fra bryllupsreise med sin ektemann Jørgen Tesman, men hun finner seg dårlig til rette i sitt nye hjem. Fra sin far har hun med seg et piano, to pistoler og en rådetrang som stiller seg i veien for et harmonisk samliv. På samme tid dukker en gammel venninne og en gammel flamme av Hedda opp i Tesmans hjem. Teksten i denne utgaven baserer seg på den såkalte "Folkeutgaven" av Ibsens samlede verker, som ble utgitt av Gyldendalske Boghandels Forlag mellom 1898-1902. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hedda Gabler

Jon Fosse har omsett Peer Gynt til nynorsk. Stykket er ein bauta i Noregs litteraturhistorie, forfatta av Henrik Ibsen i 1867 og framført tallause gongar sidan over heile verda. Det Norske Teatret fekk omsett teksta allereie i 1947, noko som då vakte sterke reaksjonar. Fosse omset sjøl Peer Gynt til nynorsk for fyrste gong i 2005, då den verdskjende regissøren Robert Wilson sett opp stykket på nemnde teater. Sidan då har Fosse arbeidd vidare med omsettinga, og teke teksten i ein retning tydlegare tradisjonell nynorsk. Omtalen er utarbeidd av BS.

"Det bodde en underlig gråsprengt en..." Henrik Ibsens store dikt om Terje Vigen er en storslagen fortelling om mot, krig, hevnlyst og forsoning.

Terje Vigen

Skuespill. Byggmester Solness har bestandig kommet seg opp og frem på bekostning av andre. Han utøver makt overfor alle han står nær; kollegaer, kone og elskerinne. Han oppfatter seg selv som suveren. Helt til den unge Hilde Wangel kommer inn i livet hans, og tar fullstendig pusten fra ham. Han er vant til å ha full kontroll over både eget og andres liv og tilværelse. Nå er det plutselig han som er helt i en annens makt. Solness har møtt kvinnen som får ham til å gjøre det umulige. Med minibiografi over dikterens liv og virke og etterord av Mari Lending.

Bygmester Solness

Skuespill. Et dukkehjem var Ibsens store gjennombrudd som dikter og hans første internasjonale suksess. Det er et av verdens mest kjente ekteskapsdramaer. I hovedrollene finner vi Nora og hennes mann Torvald Helmer. Stykket ble skrevet i 1879. Teksten i denne utgaven baserer seg på den såkalte "Folkeutgaven" av Ibsens samlede verker, som ble utgitt av Gyldendalske Boghandels Forlag mellom 1898-1902. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et dukkehjem

NRK Radioteatrets nytolkning av Ibsens dramatiske epilog, skrevet da han var 70 år gammel. Stykket handler om den aldrende billedkunstneren Arnold Rubek og hans forhold med modellen Maja. Deres intense forhold tok slutt fordi de ikke våget mer. Mange år senere møtes de igjen. Rubek har nå mistet skaperkraften og innser at Maja kanskje er nøkkelen til hans kreative åre. Og begge erkjenner at deres gale valg i ungdommen har ført til at de har fått mindre ut av livet enn de kunne. Når de våkner opp igjen sammen, ser de at de ikke har levet. I sentrale roller: Toralv Maurstad, Laila Goody, Bjarte Hjelmeland, Trond Brænne.

Når vi døde vågner

catalogueHarvester

Skuespill. Johannes Rosmer drømmer om et liv uten begjær, en stille, glad, skyldfri tilværelse. Rebekka West er ung, frigjort og livsglad. Rundt dem vokser det fram et kynisk samfunn uten idealer. Alle parter vil sikre seg Rosmer for å bruke ham som frontfigur. Hva skjer når fortiden og samtiden eter seg inn i et kjærlighetsforhold? Fanger Rebekke Rosmer ved å drive hans hustru til selvmord i Møllefossen? Og får hun selv sin seksualitet og livslyst ødelagt fordi denne mannen er helt uten lidenskap? Da "Rosmersholm" utkom i 1886, ble stykket kjølig mottatt av samtidens anmeldere. Denne billigutgaven er utstyrt med etterord av Finn Skårderud og en kronologisk oversikt over Henrik Ibsens (1828-1906) liv og virke.

Rosmersholm

Kammerherre Alving er død og begravet. Hans dobbeltliv og utsvevende livsførsel utløser tragedien etter hans død. Fru Alving og sønnen Osvald kan ikke kjempe mot de gjengangere kammerherren har etterlatt dem. Skuespillet utgis i serien "Norske klassikere", der kommentarer og etterord skal bidra til å sette innholdet inn i et bredere perspektiv. Språket er lett modernisert for å lette tilegnelsen. Utgaven har etterord av Bjørn Hemmer og en tidstavle over begivenheter i Ibsens liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gjengangere

Skuespill. "Vildanden" ble skrevet i 1884 og handlingen utspiller seg hos familien Ekdal, som tilsynelatende lever et lykkelig liv. Men da farens ungdomsvenn, Gregers Werle, en dag dukker opp, avdekkes familiemedlemmenes livsløgner litt etter litt. Dermed utvikles også tragedien som rammer barnet. Teksten er lett modernisert for å lette tilegnelsen og har utfyllende fotnoter. Inneholder en tidstavle som plasserer skuespillet tidsmessig og tematisk og et omfattende etterord av Ibsenforskeren Bjørn Hemmer. 226 s. Ib. (Norske Klassikere) 2005.

Villanden

Tønsberg kommune

Færder kommune

norsk forfatter og dramatiker (1828–1906)

Henrik Ibsen

Som forfatter

Som opprinnelig forfatter

Emner knyttet til Henrik Ibsen

Om Henrik Ibsen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Henrik Ibsen

Som forfatter

Hedda Gabler : skuespil i fire akter

Peer Gynt : et dramatisk dikt (1867)

Terje Vigen

Bygmester Solness

Et dukkehjem

Når vi døde vågner

Rosmersholm

Gjengangere : et familedrama i tre akter (1881)

Villanden : skuespill i fem akter

Som opprinnelig forfatter

Peer Gynt : tegneserieroman

Emner knyttet til Henrik Ibsen

Om Henrik Ibsen

Mordet på Henrik Ibsen : roman

I skyggen av Ibsen

Hvem drepte Ibsen? : en bok om de fire store

Henrik Ibsen. [Bind 2]. Masken

Familien Ibsen

"Abnorme" kvinner : Henrik Ibsen og dekadansen

Ibsen : "... den mærkelige Mand"

Ibsen i Arabia : Henrik Ibsens innflytelse på arabisk kultur i den tjuende århundre

Den populærkulturelle Ibsen : en studie i nyere norsk resepsjon

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet