promus

Norsk (bokmål)

13 år gamle Morten bestemmer seg en dag for å finne ut hvem faren hans er, han som mor aldri har villet snakke om og som bestefar kalte en slabbedask. Spørsmålet har lenge ligget og ulmet, men mor viker unna, og Morten innser at om han vil videre, må han leke detektiv på egen hånd. I morens hemmelige skuff oppdager han en bunke kjærlighetsbrev, og da navnet Ivar dukker opp, kan ikke Morten snu. Han må finne ut hvem faren er, selv om han ser at han samtidig sårer moren. Fortellingen er fortalt i tredje person, men det er Mortens tanker, hans indre konflikter i forhold til dem han er glad i, som driver handlingen fremover. Boken er en frittstående fortsettelse av "Bare Morten" fra1998. I likhet med den forrige boken har forfatteren latt en gammel kone, denne gangen i skikkelsen av fars gode nabo, bli Mortens forløsende veiviser.

Morten og Slabbedasken

Morten er blitt ydmyket på det groveste. Glenn, klassens bølle, har trukket buksa hans ned og blottlagt Morten foran hele klassen. Det er vondt, men heldigvis er det fredag og hele tre dager til neste skoledag. Morten bestemmer seg for å dra til skogs, alene. Det har han gjort mange ganger førsammen med bestefar, men nå er bestefar død. Morten pakker sekken selv og legger igjen beskjed til mor. I skogen får han ro til å tenke igjennom det som har hendt. Fortellingen er fortalt i tredje person. Som lesere får vi bli med inn i nåtid og fortid. Uhyggen som Morten opplever i skogen, følelsen av at noen eller noe ser ham, skaper en form for spenning i en ellers nokså pratete tekst. Budskapet er velmenende, men overtydelig. Selve overraskelsen, den gamle damen som plutselig dukker opp og som gir Morten gode råd om hvordan han skal takle Glenn, virker ikke helt overbevisende. Ogløsningen på Mortens problem, Glenn som forvandles fra å være Mortens skrekktil å bli hans venn, oppleves som noe lettvint. Gyldendal Tiden, 1998. 110 s.

Bare Morten

Den hvite Aylesbury-anda rømmer fra et liv i fangenskap og til innvandrerproblem, men også den store kjærligheten blant kanalstokkendene. Det er barnet, Andriken, som gjenforteller historien om mora og faren og sitt liv fram til opplevelsen av å bli pappa for sine åtte førstefødte. Den lille fortellingen er lun og varm, men også dramatisk, og det er lett å leveseg inn i historien og føle med andemor og Andriken som baksnakkes, avvises og mobbes fordi de er annerledes. Historien er enkel, lettlest og egnet til formidling. Språket flyter greit. Selv om Andriken forteller nokså menneskelig, opplever leseren at dyra forblir dyr. I et noe unødvendig forord henvender forfatteren seg til leseren og beretter om ferieturen på enengelsk kanal og hva som gjorde at han skrev boka. Olav Hagens blyanttegninger kler teksten. Gyldendal Tiden, 1997.

Andriken

Beate har røket uklar med mamma og søker til tenkestedet sitt, et utkikkspunkt i skogen. Snart dukker det opp tre ungdommer og like etter kommer Christian, 5. klassingen som hun har sans for selv om han er noe spesiell. Beater "lusker" på guttene, og skjønner at de gjemmer bort tjuvgods. Dette skaper kvaler for henne. Skal hun avsløre dem? Beate vil ikke at Christian skal stjele, men hun vil heller ikke at han skal bli tatt og stemplet som tjuv. Hun klekker ut en plan for å hjelpe han, men kommer dermed selv i vansker med alle halvsannhetene hun må ty til. Denne fjerde boka om Beate er lett å kjenne seg igjen i. Nasking, etterfulgt av dårlig samvittighet før en får ordnet opp, han mange opplevd på samme måte som Beate, pappa og bestemor. Boka reiser også spørsmålet om ikke varehandelen selv har noe av skylda ved å plassere varen for fristende, men "butikkbandittene" unnskyldes ikke og får sin fortjente straff. Historien oppleves gjennom Beate, og hennes tanker og reaksjoner virker ekte

Beate og butikkbandittene

Dette er tredje boka om Beate, men foregår i tid mellom andre og første bind. Hun og foreldrene nyter ferielivet på Kreta, der dagene byr på solbading, dans på "Zorbas-stranda", utflukt til Knossos og ikke minst fridykking. Pappas store drøm er å fange en ekte "Octopus Vulgaris", en åttearmet blekksprut, og Beate rives med selv om hun synes det er litt skummelt. Fangsten er dårlig helt til 10-årige Vagelis dukker opp. Med den unge blekksprutfangeren og sjarmøren følger lykken. Historien oppleves gjennom Beate, og hennes mange tanker og hennes reaksjoner på "dumme" voksne virker ekte. Boka gir et koselig bilde av ferie på en gresk øy. Fortellingener greit fortalt, men mangler noe i spenning og driv.

Beate og blekkspruten

Beate og brennmaneten

Beate på 10 år er utrygg. De har hemmeligheter hjemme. Forrige gang de hadde hemmeligheter, var det bestemor som døde. Men hva med bestefar? Beate har et nært og varmt forhold til bestefar, hun har tilbrakt alle somrene sine på hytta hos ham og bestemor. Nå virker bestefar sliten og trist, blir borte i minnene om bestemor fra tid til annen, for så å bli helt borte. En varm og fin bok med døden som tema; det såre ved å miste noen man er glad i, men samtidig oppdage at man mister dem ikke helt, man bærer dem videre i seg, i minnene.

Beate og bestefar

Fem skogmus og en vaktmester

Skogmusa roter seg inn i en skolegård. Forfrossen og svimeslått blir den plukket opp, og vaktmesteren hiver den i søpla. Men skogmusa var ikke død, og den likte heller ikke å bli kastet i søpla. Det utvikler seg etter hvert en kamp på liv og død mellom skogmusa og vaktmesteren. De to får frem det verste i hverandre. Vaktmesteren setter til og med opp en musefelle, men skogmusa går på med krum hals og trosser alle farer " for skogmus går ikke i feller. Innleser: Siri Fristad Mathisen.

Dagfinn Ingebrigtsen

Som forfatter

Emner knyttet til Dagfinn Ingebrigtsen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Dagfinn Ingebrigtsen

Som forfatter

Morten og Slabbedasken

Bare Morten

Andriken

Beate og butikkbandittene

Beate og blekkspruten

Beate og brennmaneten

Beate og bestefar

Fem skogmus og en vaktmester

Skogmus går ikke i feller

Emner knyttet til Dagfinn Ingebrigtsen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet