For første gang på nesten 40 år er Wergelands beste prosa tilgjengelig for et bredt publikum, og for første gang er det foretatt et større arbeid for å justere rettskrivningen slik at tekstene er blitt bedre å lese samtidig som de har beholdt sin aura av tidlig 1800-tall. Boken er inndelt i fire avdelinger, først en serie brev fra Wergelands ungdomstid, hovedsakelig kjærlighetsbrev der han legger frem seg selv og sin personlighet for utvalgte unge kvinner. Så følger en gruppe tekster av forskjellige slag, bl.a. hans viktigste essays og artikler. Videre er det med en avdeling med fortellinger og andre skjønnlitterære småstykker, i dag nærmest ukjente, og boken avsluttes med en rekke brev fra Wergelands sykeleie det siste året av hans liv. Et fyldig etterord av Jostein Greibrokk setter tekstene i sammenheng med Wergelands livshistorie og norsk kultur- og litteraturhistorie.
