Gabriel García Márquez gir oss i denne boka romanen om sitt liv. Historien begynner med en reise han gjorde som ung student sammen med sin mor i 1950. Formålet med reisen er å kjøpe familiehuset i Aracataca som leserne hans kjenner fra "Hundre års ensomhet". Márquez har røttene sine i Aracataca og han vil skrive om dette støvete landskapet. Til foreldrenes fortvilelse bestemmer han seg for å bli forfatter og vil ikke studere mer. I disse memoarene får vi historiene om bestefaren, om bestemorens spøkelsesverden, om foreldrene, som han brukte i "Kjærlighet i koleraens tid", og andre eventyr fra hans barn- og ungdom. Han forteller om stor fattigdom, voldsomme kjærlighetseventyr og om vennskap som varer evig. Den blodige historien til hjemlandet Colombia har også fått plass, og den henger sammen med hans egen historie.