Da "Veien til verdens ende" utkom i 1933 var kritikerne enstemmige i sin dom: Sigurd Hoel hadde skapt en barneskildring som neppe hadde sin like i hele vår litteratur, en barneskildring hvor forfatteren stiller seg helt og holdent solidarisk med barnet, der alt er sett gjennom Anders' øyne, opplevd gjennom hans sinn. Omtalen er utarbeidet av BS.
