"Vårherres sporhunder" kalles ofte de som arbeider med ettersøkning av savnede personer i regi av Frelsesarmeen. I denne boken tas vi blant annet med til 1800-tallets England. I et land preget av fattigdom og sterke klasseskiller opprettet Frelsesarmeen ettersøkelsestjenesten for å nøste opp saker med hvit slavehandel, senere utvidet til generell ettersøking av savnede personer. I Norge ble tjenesten etablert i 1897. Siden den gang er over 100 000 henvendelser behandlet og 58 000 saker løst av det norske ettersøkelseskontoret. Dette gjelder blant annet sjøfolk, amerikafarere og adoptivbarn som søker sitt opphav. Boken rommer både en fortelling om en idealistisk organisasjon og små fortellinger om ulike menneskeskjebner.
