Norge har de siste tiårene fått et nytt sosialt system organisert rundt prosjektet å skape utvikling i fattige land og å fremme Norge som humanitær stormakt. Boken gir en beskrivelse av det norske sørpolitiske systemet - dvs. sammenblandingen av utenrikspolitikk og utviklingshjelp - som har formet landets institusjonelle arkitektur og nasjonale danning. Den beskriver først og fremst kampen om ulike typer makt innenfor det norske systemet for utenriks- og bistandspolitikk, men tilnærmingen har relevans for å forstå den generelle utviklingen av det moderne Norge.
