Boken tar for seg mange av problemstillingene som reiser seg når flere etater skal jobbe sammen rundt barn i utsatte livssituasjoner. Den tar blant annet opp hva som hindrer og fremmer et godt tverretatlig samarbeid og hvordan den enkeltes kompetanse kan brukes inn i det tverretatlige samarbeidet til beste for barn og foreldre. Boken beskriver spesielt dialogens særtrekk og prinsipper, og hvordan dialogen som samtaleform kan benyttes i tider med anstreng kommunikasjon som konfliktløsningsstrategi. Forfatteren benytter foreldres historier og deres erfaringer fra tverretatlig samarbeid, noe som gjør boken praksisnær. Dette er Emilie Kinges fjerde bok.
