Erlend O. Nødtvedts tredje diktsamling trekker veksler på gamle tekster som «Haugtussa» og «Håvamål». Men aller mest er det Olav Nygards «Ved vebande» som klinger gjennom. Nærheten til det vestlandske er sterk, det samme er tilknytningen til norsk natur og mytologi. I denne samlingen møter vi et dikterjeg som lengter etter kjærlighet og frelse i tussmørke sommernetter fulle av huldre, tusser og troll.
