Dette er første bind av selvbiografien til New Zealands store forfatter og nobelpriskandidat, Janet Frame. Hun vokste opp som en av mange søsken i en jernbanefamilie og dette første bindet i trilogien handler om hennes barn-dom og ungdom under svært fattige forhold på 1920- og 30-tallet. Familien flyttet ofte og var rammet av flere dødsfall og mye sykdom; broren fikk som liten epilepsi og to av søstrene døde i dramatiske drukningsulykker med ti års mellomrom. Hun blir mobbet på skolen og blir etter hvert en isolert jente. Forfatteren viser likevel en stor humoristisk sans og gir også rom for det sorgløse livet, med lek og rampestreker, sang og fantasifulle eventyr.