Om ettermiddagen den 26. november 1922 boret Jarlen av Carnarvon og Howard Carter et kikkehull i den blokkerte døren til noe som tilsynelatende var en ubetydelig grav. Dette forteller jarlen: "Mr. Carter stakk hodet innenfor, men sa ingenting på tre, fire minutter. Han holdt meg i en forferdelig pine, og jeg tenkte at jeg ville bli skuffet. Kan De se noe spurte jeg. Ja, svarte han, det er vidunderlig." Dagen etter skrev Carnarvon til Egyptologen Alan Gardiner: "Det er nok ting der til å fylle en hel etasje i den egyptiske delen av British Museum. Jeg tror dette er det største funnet noen sinne." Boken omhandler Tutankhamon oghans epoke, bakgrunnen for denne barnekongens makt, gravkamrene og utgravingen belyses, utdrag fra Carters notater og dagbøker samt nyere vitenskapelige opplysninger. Boken har lett forståelig tekst og er gjennomillustrert med fotografier i farger og sort-hvitt samt perspektivisketegninger basert på Carters planer. Tidsakse, bibliografi, kilder og register bak.
