Datoen er 31. oktober og året er 1973. På sitt privatdetektivkontor i Oslo blir Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøkt av en oppskaket lektor. Lektoren finner det utrolig at en gammel venn på Gjøvik skulle dø i en fallulykke, og begrunner det med at vennen led av høydeskrekk. Kristiansens etterforskning på Gjøvik tilsier at dødsfallet var en ulykke eller et selvdrap. Han avskriver funnet av en terning på åstedet som en tilfeldighet, men stusser over at den avdødes enke ikke kjenner til verken høydeskrekken eller lektorvennen. Før K2 rekker å spørre klienten sin om dette, omkommer lektoren selv etter å ha blitt påkjørt. Det viser seg at hans etterlatte ikke har noe kjennskap til den påståtte vennen på Gjøvik. K2s forvirring blir til en nagende visshet om at det har skjedd et dobbeltdrap, idet han også på åstedet i Oslo finner en terning. K2 må søke hjelp hos sin hemmelige rådgiver Patricia for å få oppklart mysteriet om hva slags forbindelse det var mellom de to ofrene. Senere har de fortsatt en lang vei frem til å stoppe den ansiktsløse og navnløse terningmorderen. Terningmorderen er den ellevte romanen i historikeren Hans Olav Lahlums klassiske krimromanserie fra 1960- og 1970-tallets Norge.
