Munch mistet moren sin som liten gutt, og tanten Karen ble det nærmeste kunstneren kom en morsskikkelse under oppveksten og senere i livet. Karen Bjølstad behandlet Munch og søsknene som sine egne, og var alltid oppmuntrende i forhold til Edvards kunstneriske ferdigheter. I denne boken forteller Torill Stokkan om det uvanlige sterke båndet mellom kunstneren og hans tante. Gjennom fotografier og brev og Munchs mange tegninger og malerier av tanten, får man et bilde av det nære forholdet mellom dem.
