Essayene tar for seg ulike måter litteratur fungerer på og forfattere som Eco selv har et nært forhold til, som Joyce, Borges, Oscar Wilde, men også Aristoteles og Dante. I tillegg skriver han om nøkkelbegreper innenfor kreativ skriving. Denne essaysamlingen kan sees på som en naturlig fortsettelse av "Seks turer i fortellingenes skoger" (1994). Her drøftes enkelte problemer ved det å fortelle og skrive, som hvordan ordene representerer rommet, intertekstuell ironi, og fiksjonens mulige verdener.