Bortsett fra "Far Goriot" og "Eugénie Grandet" er nok denne romanen blant de mest leste av Balzacs verker. Boken er en delvis fortsettelse av "Tapte illusjoner". Igjen er det skjebnens lunefulle spill med mennesket som står i fokus. Denne gang blir den karaktersvake og lettpåvirkelige Lucien, som vi husker fra "Tapte illusjoner", ført inn i en svimlende rekke av katastrofer - helt til den endelige tragedien innhenter ham.