Essayene i boken drøfter kunstens og kunstoffentlighetenes forvandlinger. Kunsten er igjen blitt politisert. Offentligheten er ikke lenger å betrakte som en nøytral størrelse utenfor kunsten. Forfatteren trekker frem samtidens interesse for selvet som et eksempel på denne situasjonen. Aldri har så mange diskusjoner vært preget av denne interessen for selvet, hevder han. Han drøfter kunstnernes strategier i forhold til nye kunstformer, selvet og virkeligheten. Dette sees i lys av en ny medietidsalder, hvor både medier, formidlings- og underholdningsformer har endret seg. Vibeke Tandberg, Dag Solstad og Stig Larsson er sentrale kunstnerskap som diskuteres i boken.
