Denne boken handler om en spesiell gruppe barn som forfatteren kaller ”samfunnets stebarn”. Hun mener med dette hovedsakelig de barna som det offentlige eller private organisasjoner har tatt seg av, enten fordi de er var foreldreløse, fordi foreldrene ikke var i stand til å forsørge dem, fordi foreldrene ble sett ansett som dårlige oppdragere eller fordi barna ikke oppførte seg på akseptable måter. Stoffet er historisk, men forfatterens perspektiv er samfunnsvitenskapelig. Det beskrives hvordan omsorgen gikk hånd i hånd med kontroll og makt og forfatteren ønsker at kunnskap om fortida kan skjerpe blikket vårt for slike gjengangere.
