Da Selma får en hjerneskade møter moren hennes et helt annet samfunn enn hun er vant til: hun opplever plutselig at det tas forbehold når det snakkes om raushet, inkludering og åpenhet. Forfatteren forteller her om kampen for datteren i møte med barnehagen, skolen og helsevesenet, om hverdager som krever planlegging på et helt nytt nivå og om et liv som ikke ble helt som hun forestilte seg. Hun forteller om sorg og sårbarhet, men også mestring, styrke og forsoning. I boken deler også andre foreldre sine refleksjoner basert på egen erfaring med utviklingshemmede barn, bl.a. Paul Chaffey, Gerd Liv Valla og Lene W. Conradi.