Boka tar utgangspunkt i at genetisk kartlegging blir en stadig viktigere metode for å gi helsehjelp som virker tilsiktet. Denne metoden fører til nye perspektiver på hvordan rettigheter til helsehjelp og beskyttelse av genetiske data skal forstås. I denne boken analyseres etiske spørsmål, internasjonale menneskerettigheter, reguleringer fra EU (EØS) og nasjonale lover, og hvordan de ulike reguleringsnivåene anvendes for å komme frem til hvordan persontilpasset medisin er regulert. Av nasjonale reguleringer behandles bioteknologiloven, helseforskningsloven og sentrale helserettslige rettigheter og plikter som plikter til forsvarlighet og til å gi informasjon, i lys av genetisk kartlegging. Omtalen er utarbeidet av BS.
