Pandemien som inntraff i 2020 ble for mange et varsel om hvor nært menneskekroppen er knyttet til resten av naturen, og dermed hvor påvirkelig den er, selv fra noe så lite som et virus. Men historien har vist at denne situasjonen på ingen måter er ny. Massedød og forsøk på å forhindre dette har pågått i uminnelige tider. I denne boken ser forfatter Espen Stueland på hvordan mesterverk fra skjønnlitteraturen har skildret enkeltmenneskene og samfunnets møte med pandemier. Innskrenking av bevegelsesfriheten, smittefrykt og ensom avskjed med kjære man ikke kan komme nær. Men Stueland benytter også skjønnlitteraturen som prisme for å vise frem hvordan legevitenskap og helsepolitikk møter biologiske utfordringer samfunnet stilles overfor. Omtalen er utarbeidet av BS.
