Selv skulle han stikke med dama og ungen, det var planen. Han måtte bare betale de fire hundre og femti euroene som gjensto, restbeløpet. Han kunne ikke dra uten å betale. Han kunne ikke dra og overlate moren og broren til dealeren. Alt han ville var å innfri, bli fri, gjeldfri, artige ord, det der. Stjele veska ta kortet ta ut penger betale hasjgjelda med kortet til den gamle dama, pensjonen til den gamle dama, og dra. Dra til byen hennes, kjæresten forloveden dama han elsker, byen hun kommer fra, byen ved havet, med ungen, alle tre, finne jobb der nede. En ung mann fra en drabantby utenfor Paris dreper den åtti år gamle nabokona med ti knivstikk. Det er ikke et planlagt drap. Han skal bare bli kvitt en narkogjeld. Misgjerninger er fortellingen om et sårbart liv, skrevet i en febril, kraftfull prosa. Hva er egentlig mest perverst – våre synder eller våre rettssystemer?
