1650- 1800. I løpet av 1600- og 1700-tallet vokste det frem et stort antall mindrenorske kystbyer. Forfatteren skriver om opphavet og fremveksten av byene Drøbak, Son, Hølen, Moss, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund. Han vil finne ut hvem som disponerte grunn, hvordan forholdet var mellom grunneiere og offentlige myndigheter og hvorfor noen eide og noen leide. Han sammenligner med eldre norske byer, med større nye byer som Larvik, Drammen og Fredrikshald (Halden) og med tettsteder og byer i Norge og Europa i tiden 1500- 1800. Boken kaster nytt lys over maktforholdene i de norske småbyene. Svært ofte dominerte grunneierne samfunnet - økonomisk, sosialt og kulturelt, mens de som leide grunn ble svært avhengige av grunneierne. Systemet har klare paralleller til de føydale trekk som vi kjenner fra gamle norske bondesamfunn. Med kart, kildehenv., person- og stedsreg.
