Denne boken tar for seg religiøs opposisjon og fri tenkning i Norge fra reformasjonen og frem til midten av 1800-tallet. I dag forbindes fritenkning mest med ateisme. Gjennom historien har begrepet også blitt brukt i betydningen å tenke fritt i forhold til religion, uten å rette seg etter dogmer og autoriteter. Boken tar for seg religiøse oppfatninger etter reformasjonen som brøt med den statlig autoriserte forståelsen av religion og kristendom. I bokens første del, som omfatter perioden fra 1536/37 til slutten av 1600-tallet, handler det om katolsk tro, kalvinisme, jøder og andre dissenteres opposisjon til den dansk-norske statskirken. Andre del tar for seg perioden 1700-1800, der blant annet kvekere, brødrevenner og pietister trer inn på arenaen. Bokens tredje del tar for seg det selvstendige Norge fram til 1850, med en viss religionsfrihet og en rekke lavkirkelige vekkelsesbevegelser.
