Frem til de første tiårene på 1600-tallet hadde Oslo blitt rammet av flere branner som førte til enorme ødeleggelser. Da byen på nytt ble lagt øde sensommeren 1924, fikk Kong Christian 4. gjennomført omfattende tiltak. Byen ble flyttet over til den motsatte siden av Bjørvika, fikk navnet Christiania og kom innenfor vollene og bastionene til Akershus festning. Et annet viktig grep var forbud mot tømmerlaft og påbudet om murtvang ved oppføring av ny bebyggelse som et brannverntiltak. Christiania ble likevel ikke en fullstendig murby, til det var murhus alt for kostbare for folk flest. Løsningen ble å forene norsk lafteteknikk med mur- og bindingsverksteknikker fra kontinentet. Utenlands ekspertise ble hentet inn for å vise norske tømrere hvordan husene skulle bygges. Resultatet ble en by med en mer internasjonal profil. I denne boken henter museumsmann og arkitekt Lars Roede opp historien om murhusene som står igjen og den bebyggelsen som har gått tapt. Omtalen er utarbeidet av BS.
