Professor i sosiologi, Zygmunt Bauman, skriver her om tapet av - og lengselen etter - fellesskap. I boken skriver blant annet Bauman: "Vi savner fellesskap fordi vi savner trygghet, en kvalitet som er avgjørende for et lykkelig liv, men som den verden vi lever i, er stadig mindre i stand til å tilby og enda mindre villig til å love. Men fellesskapet er stadig like fraværende, det unndrar seg vårt grep eller går i oppløsning om og om igjen, fordi det som vår verden driver oss til å gjøre for å få oppfylt drømmene om et trygt liv, ikke fører oss nærmere oppfyllelsen av dem. Utryggheten øker i stedet for å minke, og følgelig fortsetter vi å drømme, prøve og feile." I etterordet fremhever Arne Johan Vetlesen at Bauman fokuserer på den lærde elitens mangel på mot - mot til dissens, mot til å stå opp mot tidens trender, i stedet for å tilpasse seg dem og profittere på dem. Zygmunt Bauman er født i 1925 i Polen av jødiske foreldre, i 1971 ble han professor i sosiologi ved universitetet i Leeds, der har han siden hatt sitt virke.
