Miriam opplever noen vanskelige dager når hunden hennes, Busti, fanger nabojentas kanin. Miriam tror kaninen er død, og i frykt for hva som kan skje med Busti tør hun ikke fortelle noen om ugjerningen. Fortvilet prøver hun å dekke over eventuelle spor. Midt oppi det hele skal hun feire niårsdagen sin. Hun inviterer til selskap, men plages av skyldfølelse og greier ikke helt å glede seg over dagen. Bedre blir det ikke av at mamma svir bollene og pappa har glemt å kjøpe pølser. Skattejakt etter godteposer i skogen ser ut til å være det eneste som kan redde selskapet. Men selv om også den begivenheten ender nokså dramatisk, går det heldigvis godt til slutt. I skogen finner nemlig Busti kaninen, som til tross for Miriams engstelser, har overlevd. Og Busti blir dermed dagens helt. Det er Miriams synsvinkel som bærer fortellingen. Historien har god driv, og er handlingsmettet med mange overraskende og gjenkjennelige elementer. Ill. av forfatteren.
