Isabel Allende forteller i denne erindringsboken om kjærligheten til og savnet av hjemlandet. Hun måtte forlate Chile etter militærkuppet i 1973, og siden har hun bodd i utlandet. Hun formidler hvordan det har vært å leve i utlandet og skildrer hjemlandets styrker og svakheter. Hun tar for seg machomennene, de sterke kvinnene, klassesamfunnet, og dobbeltmoralen, men også landets skjønnhet og folkets varme og humor. Hun forteller fremfor alt om sin egen familie, som leseren lett kan kjenne igjen fra "Åndenes hus" og andre av hennes bøker, og boken gir et innblikk i hvorfor og hvordan Isabel Allende ble forfatter.
