Professor i psykiatri Irvin D. Yalom, forteller i denne boken om ti pasienter han har hatt i terapi, og om den eksistensielle smerten han da ble konfrontert med. Det var ikke smerten som fikk dem til å søke Yaloms hjelp; tvertimot, de var alle ti plaget av de utbredte problemene man kjenner fra hverdagen; ensomhet, selvforakt, migrene, sorg, depresjoner osv. Men på en eller annen måte blottla terapien, at disse hverdagsproblemene hadde dype røtter - røtter som strakte seg ned til eksistensens grunnfjell. Det er Yaloms overbevisning at psykoterapiens viktigste materiale alltid er slike eksistensielle kvaler, og ikke undertrykte driftsimpulser eller tildekkende "sår" av en tragisk fortid. Omtalen er utarbeidet av BS.
