ESSAY. 1. norske utg.: 1944. Boka vakte stor opsikt da den kom ut, og ble enkultbok i årene som fulgte. Han ble bl.a. oppfattet som en representant for eksistensfilosofien i dens ateistiske variant. Men Camus forsvarte seg mot denne tolkningen og advarte leserne mot å tro at de eksempler på absurde mennesker som han ga i boka, var eksempler til etterfølgelse. Han tar avstand fra religiøs eksistensfilosofi. Camus selv står for en greskinspirert humanisme. Etterord av Bernt Vestre.
