I denne boken forteller det musikalske vidunderbarnet Zhu Xiao-Mei sin historie. Hun ble tatt opp ved musikkonservatoriet i Beijing, men det var ikke rom for hennes lidenskap i kulturrevolusjonens Kina. Hun ble derfor tatt vekk fra familien sin og satt til tvangsarbeid i en av Maos omskoleringsleire. Her glemmer hun både musikken og lojaliteten til sin egen familie og venner og hjernevaskes til å tenke at vold, tortur og angiveri er det riktige. En dag finner hun tilfeldigvis et trekkspill og lidenskapen til musikken vekkes til live igjen. Etter Maos død, flykter hun til Paris og bygger opp en karriere som pianist.