Gustav Flaubert skildrer i denne romanen en hel epoke i fransk historie, fra julirevolusjonen i 1830 til Napoleon den III's statskupp i 1852. Hovedpersonen er Frédéric, en lettbevegelig drømmer med store ambisjoner både når det gjelder karriere og kjærlighet. Boken er en ironisk skildring av en generasjon "engasjerte" mennesker, handlingslammede synsere som i siste instans bare er ute etter å hente egen vinning.
