Kulturhistoriker Arne Lie Christensen tar i denne boken for seg hvem som bestemmer over kulturminnene og hvilke argumenter som blir brukt for bevaring. Han viser at vernearbeidet ikke bare har dreid seg om å ta vare på det gamle, men også om å skape en mer "harmonisk" fremtid. Boken handler både om det offisielle arbeidet for bevaring av steder og monumenter, og om det mer folkelige engasjementet i bygd og by.
