Unni Langås tar i denne boken for seg kroppens ulike aspekter i 1800-tallets litteratur. Hun gir lesninger som viser hvordan litteraturens kropp vender seg fra å handle om idealisering og sjel til å behandle kroppen som fenomen hos blant andre Wergeland, Welhaven, Collett, Bjørnson, Ibsen, Krohg, Kielland, Hamsun og Skram. I boken viser hun hvordan kroppen framstår som et omdreiningspunkt for århundrets ideologi og estetikk og trekker også paralleller til europeisk litteratur i perioden.
