Sørheims dikt er konkrete og jordnære, festet i observasjoner en lett kan gjenkjenne seg i. Med utgangspunkt i sansninger av fenomener som begynnende issmelting, spor i gresset en tidlig morgen, vann som renner under en bro eller lukten i en kjellerbod, skaper Sørheim poetiske spenn som gjør det mulig å betrakte mennesket i forhold til de store sammenhengene i tilværelsen: historiske, politiske, åndelige.