Idretten har hatt en sentral samfunnsmessig betydning og funksjon langt tilbake i vår kjente historie. Som mangeårig idrettsutøver, trener, leder og etter hvert forsker har forfatteren alltid lurt på hva det var som fikk ham og andre til å bruke så mye tid og krefter på å bli stadig bedre i en idrett. Sterkt inspirert av Niklas Luhmanns sosiologiske systemteori foreslår forfatteren at idrett må forstås som et sosialt system som produserer og reproduserer seg selv. I boken blir det skissert et svar på hvordan idrett er mulig. Samtidig er den også et alternativ til dagens etablerte idrettssosiologi. Har referanser og stikkordliste.
