June, en ung musiker uten spillejobber, legger ut på reise til Europas storbyer med en gitar og farens LP-samling i bagen. På reisen møter hun kunstnere, dagdrømmere, idealister og fatalister som alle er på søken etter lykke. Ung kjærlighet, frihet, det å slå rot, å være rastløs, ustabil og helt uten retning, rote seg borti dop og alkohol, men likevel kanskje finne sin vei, er noe denne romanen handler om. Med et rocka språk fra østkant-Oslo forenes blues, beatpoesi, ungdommelig frustrasjon og europeiske togturer. "Hvite jenter kan ikke synge blues" er en generasjonsfortelling om det å være ung i dag, og beskriver kunstens og de unges nye Europa. Dette er Martine Johansens første roman. Omtalen er utarbeidet av BS.
