I 1994 varslet sivilingeniør Jan Wiborg at han skulle avsløre hvem som førte politikerne bak lyset da Stortinget omgjorde beslutningen om å legge Norges hovedflyplass til Hurum og vedtok Gardermoen i stedet. Kort tid etterpå dro Wiborg til København, hvor han falt ut av et vindu og døde. Det ble raskt slått fast at han hadde begått selvmord, og saken ble ikke etterforsket videre. Først seks år etterpå nedsatte Stortinget Smith-kommisjonen, som skulle granske dødsfallet. De konkluderte med at Wiborg var paranoid og suicidal og at han hadde reist til København for å ta sitt eget liv. Knut Lindh har foretatt en grundig gjennomgang av kommisjonens rapport, og intervjuet sentrale aktører i saken. Han trekker her en helt annen konklusjon enn Smith-kommisjonen gjorde i sin tid.
