Olivier Messiaens klaververk Vingt Regards sur l'enfant-Jésus (1944) er et konsentrat av komponistens tonespråk. Ikke minst skriver komponisten inn Gud, evigheten og hele hans katolske livsverden i de «Tjue blikkene», vel å merke på en måte som gjør at alle som med hang til kontemplasjon over stillheten og livets store spørsmål kan finne en fascinerende klangverden i musikkens hans. Den aller fineste innspillingen vi har er med norske Håkon Austbø (1994). Gjennom en aktiv lytting til denne legger forfatteren ut Messiaens tonespråk slik at alle, selv de uten musikkteoretisk skolering kan forstå og høre prinsippene musikken hviler på. Boken følger verkets satser i rekkefølge og tar for seg teknikker, uttrykk og symbolikk som Messiaen bruker. Boken vil også beskrive detaljer og trekk i Austbøs tolkning av musikken. Dette gir opphav til en dialog mellom teori og klang, der forfatteren viser hvordan en fortolker som Austbø tegner Messiaens strukturer og hvorfor tolkningen blir så vellykket til tross for at den noen ganger klinger vanskelig og krevende. Andre ganger blir Austbø så radikalt analytisk nytenkende at han generelt presenterer nye måter å forstå Messiaen som komponist og spesielt et av 1900-tallets største og viktigste klaververk: Vingt Regards sur l'enfant-Jésus.