I Duggens herrer skildres solidaritetens nødvendighet i livet på landsbygda på Haiti i 1940-årene, der undertrykkelse og ekstrem fattigdom rådet. Det er en svært poetisk tekst og en kompleks realistisk roman, som gir avgjørende innsikt i en historie vi snakker for lite om i Norge, og som med sine sære språklige oppfinnelser, typisk for bønder på Haiti på den tiden, likevel berører spørsmål så eksistensielle at de uten tvil også gjelder oss selv, i vår verdensdel og i vår tid: Hvordan blir vi den vi blir, både som individer og som deltakere i en gruppe? Hvordan er forholdet mellom kvinner og menn? Fattige og rike? Og ikke minst: Hvilket forhold har vi til naturen?
