Bestefar passer Kristin mens mor og far er borte. En kveld flyr en liten kanarifugl mot ruta som om den prøver å komme inn til Kristins kanarifugl, Petrine. Med utgangspunkt i denne opplevelsen og disse to kanarifuglene, lager bestefar et eventyr om hvordan disse to ble skilt fra hverandre og hvordan den andre, som han kaller Olemann, aldri gir opp letingen etter sin kjære Petrine. Kristin får en sentral plass i eventyret som blir til over seks kvelder, og først da Petrine slippes ut til Olemann, synger hun. Budskapet er at en skal ta vare på naturen og la dyrene leve i pakt med den,og menneskene vi møter er både slemme og snille mot dyr. Innholdsmessig blir dette noe tynt, og eventyret framstår mer som et eksempel på hvordan det kan oppstå og formes underveis sammen med den det fortelles til. Illustrasjonene er fargesterke og følger teksten greit, men uten å tilføre den noe nytt. Språket er enkelt, fortellende i formen. Fortuna, 1998.