Alf Cranner hadde akkurat gitt ut sin første viseplate da han traff Alf Prøysen, og det oppsto et umiddelbart vennskap. Alf Cranner var en ung vestkantgutt med kunstnerambisjoner, mens den eldre Alf var en folkelig dikter fra Hedmarken. Men Prøysen kjente seg likevel igjen i ungdommen, og ble som en far for ham. Vennskapet svingte fra mester og læregutt til dyp gjensidighet og samarbeid. «Fra Alf til Alf» er en fortelling om to kunstersjeler som fant fellesskap i mer enn viser, og skildrer den unike relasjonen mellom de to. Omtalen er utarbeidet av BS.
