Denne boka handler om politisk kultur i Norge ca. 1660–1814. I denne perioden var Norge en del av det oldenborgske eneveldet, som omfattet Danmark og Norge i tillegg til andre territorier som Slesvig og Holstein. Boka viser hvordan regimet benyttet ulike strategier til å legitimere eneveldet når kritiske tanker og forestillinger utfordret styreformen. Forskere fra hele Norden har bidratt til boken, som er delt inn i kapitler som Regimets ideologi og propaganda, Kirken og eneveldet, Vitenskapens og kunnskapens vilkår og Regimekritikk og åpen motstand. Omtalen er utarbeidet av BS.
